Bokanmeldelse av Klokken og sengen

Hun er nitten år og har akkurat flyttet til ny by hvor studie og nye venner skal stå i fokus, men hvor det heller er ensomheten som tar overhånd i den unge jentas liv. «Jeg kan gjøre hva jeg vil. Om jeg står opp eller ikke, vil det ha en liten eller ingen betydning for andre». Hva skjer når vi blir satt til å klare oss selv, men man ender med å miste grepet, ikke minst på oss selv?

Klokken og sengen (2015) er skrevet av Eline Lund Fjæren, og er hennes andre bok (debuten Ung jente, voksen mann kom i 2013). Vi møter den unge jeg-personen som nettopp har flyttet fra en liten bygd på Østlandet til Bergen hvor meningen er at hun skal studere. I stedet blir den nye tilværelsen preget av en søken etter ensomhet og isolasjon på eget initiativ.

Fjærens språk er direkte og nakent, samtidig som det ikke er mangel på detaljer. Boken har ikke en stor spenningskurve, men det er dens hverdagslige uttrykk som kommer til syne gjennom det detaljrike språket, som griper leseren. Kroppens tilstedeværelse (eller skal vi si ikke-tilstedeværelse) blir betraktet gjennom ærlige og presise skildringer. Hennes beskrivelser av tørr hud, løpeturer i regnet og størknet havregryn monner ut i en direkte og sårbar roman. Dagens krav om å lykkes i alt kan tolkes som bokens tematikk. Boken tar for seg hva som skjer med kropp og sinn når presset blir for stort. Fjærens skildringer av nettopp dette, plasserer boken i en tidsriktig ånd. Forfallet og skammen rundt dette kunne ikke vært mer ærlig beskrevet enn i Klokken og sengen. På den måten blir det en bok som skildrer det mange ikke tør å snakke høyt om.

Romanen egner seg til alle som er glad i litteratur med hverdagslig tematikk og ærlige skildringer. Det som gjør boken verdt å lese er Fjærens evne til å reflektere rundt små ting med stor betydning. Jeg gleder meg til å følge den unge forfatteren videre!