Ordkalotten 2016

Jeg / Eg / Mun

Tromsøs årlige litteraturfestival Ordkalotten fant i år sted på biblioteket og på studenthuset Driv fra 3.-8. oktober. Temaet for årets festival var jeg/eg/mun, og fokuset lå derfor på den autobiografiske litteraturen. Forfattere som Beate Grimsrud, Geir Gulliksen og Niillas Holmberg var blant noen av de representerte.

Torsdag 7. Oktober kl.22 befant jeg meg på Driv for å høre den danske forfatteren Madame Nielsen i samtale med Jon Helt Haarder. Det vil si jeg jobbet som frivillig for festivalen akkurat da, men fikk med meg hele samtalen fra der jeg satt bak Ordkalott-standen. Madame Nielsens nyeste bok Invasjonen var det som stod i sentrum for samtalen. Boken skildrer hennes reise gjennom et Europa preget av mennesker på flukt. Forfatterens originalitet og særegne fortellerevne gjorde denne samtalen til en sterk og minnerik opplevelse. Intervjueren Jon Helt Haarder stilte gode spørsmål, noe som også bidro til å gjøre samtalen svært interessant. Etter samtalen ble det lagt opp til boksignering. Publikum kunne kjøpe Nielsens bøker for så og gå opp på scenen hvor hun satt og signerte. Dette var en passende måte å avslutte møtet med forfatteren på, og dannet en fin ramme rundt arrangementet.

Jon Helt Haarder og Madame Nielsen
Foto: Lene E. Westerås

Tanker rundt frivillighetsarbeidet
Førarbeidet er en stor del av det å arrangere festival, og som frivillig fikk jeg tidlig innblikk i prosessen. Den første oppgaven vi ble tildelt var å finne nyheter om forfatterne som skulle delta på festivalen. Nyhetene skulle deles på Ordkalottens blogg og facebookside ,og skulle fungere som promotering. Utfordringen lå i å finne aktuelt stoff som fanget interesse, og allerede her fikk vi kjenne på hvordan formidlingsarbeid blir satt ut i praksis. Både dette og andre oppgaver (som å dele ut brosjyrer etc.) var fint å få være med på for å forstå viktigheten med formidlingsarbeidet til et kulturarrangement. Det at vi ble inkludert såpass tidlig i prosessen var også positivt.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med erfaringer jeg har fått som frivillig, men også med festivalen generelt. Jeg synes det har vært en fin måte å få møte forfattere jeg har et forhold til fra før av på, men ikke minst som en arena for å bli kjent med ny litteratur.

Bokanmeldelse av Klokken og sengen

Hun er nitten år og har akkurat flyttet til ny by hvor studie og nye venner skal stå i fokus, men hvor det heller er ensomheten som tar overhånd i den unge jentas liv. «Jeg kan gjøre hva jeg vil. Om jeg står opp eller ikke, vil det ha en liten eller ingen betydning for andre». Hva skjer når vi blir satt til å klare oss selv, men man ender med å miste grepet, ikke minst på oss selv?

Klokken og sengen (2015) er skrevet av Eline Lund Fjæren, og er hennes andre bok (debuten Ung jente, voksen mann kom i 2013). Vi møter den unge jeg-personen som nettopp har flyttet fra en liten bygd på Østlandet til Bergen hvor meningen er at hun skal studere. I stedet blir den nye tilværelsen preget av en søken etter ensomhet og isolasjon på eget initiativ.

Fjærens språk er direkte og nakent, samtidig som det ikke er mangel på detaljer. Boken har ikke en stor spenningskurve, men det er dens hverdagslige uttrykk som kommer til syne gjennom det detaljrike språket, som griper leseren. Kroppens tilstedeværelse (eller skal vi si ikke-tilstedeværelse) blir betraktet gjennom ærlige og presise skildringer. Hennes beskrivelser av tørr hud, løpeturer i regnet og størknet havregryn monner ut i en direkte og sårbar roman. Dagens krav om å lykkes i alt kan tolkes som bokens tematikk. Boken tar for seg hva som skjer med kropp og sinn når presset blir for stort. Fjærens skildringer av nettopp dette, plasserer boken i en tidsriktig ånd. Forfallet og skammen rundt dette kunne ikke vært mer ærlig beskrevet enn i Klokken og sengen. På den måten blir det en bok som skildrer det mange ikke tør å snakke høyt om.

Romanen egner seg til alle som er glad i litteratur med hverdagslig tematikk og ærlige skildringer. Det som gjør boken verdt å lese er Fjærens evne til å reflektere rundt små ting med stor betydning. Jeg gleder meg til å følge den unge forfatteren videre!

Databasen DOAJ

I denne databasen kan man finne artikler fra forskjellige fagfelt. Det går an å begrense til fagfelt, tittel, lisens, utgiver, språk og utgivelsesår. Det går også an å søke på et ord også kommer det opp hvilke artikler som inneholder ordet på tvers av fagfelt. Artiklene er åpne for alle, men det er også mulig å ordne medlemskap i form av enten utgiver, ordinært medlem eller sponsor.

I databasen har vi i gruppe 3 funnet en artikkel som vi ville dele med dere kjære lesere og klassekamerater. Artikkelen heter «Library Assessment and Quality Assurance - Creating a Staff-Driven and User-Focused Development Process» som er skrevet av Håkan Carlsson, biblioteksdirektør ved universitetsbiblioteket i Gõteborg. Utgitt i tidsskriftet Evidence Based Library and Information Practice, publisert av University of Alberta. Den ble utgitt i februar 2016.

For å finne en artikkel vi kunne presentere, søkte vi først på “Librar*” i DOAJ. Deretter sorterte vi for å få nyeste artikkel først i trefflista. Artikkel to syntes vi hørtes spennende ut, siden den handlet om bibliotekutvikling.

Bibliotekutvikling og kvalitetssikring

Universitetsbiblioteket ved universitetet i Gøteborg gikk inn for å kombinere kvalitetssikring med strategiske planleggingsaktiviteter. Prosessen har hatt nedenfra og opp- og ovenfra og ned funksjoner som er utviklet for å generere engasjement i staben og langsiktig strategisk stabilitet. Dette betyr at det ble satset på aktiviteter både mellom brukere og ansatte ved biblioteket.

Metodene de brukte var at de startet med å implementere et system i 2008 der hvert bibliotekteam skulle komme med et antall forbedringsaktiviteter for kommende år. For å fokusere innsatsen, har systemet gradvis blitt forbedret ved å koble et antall vurderingsaktiviteter, som undersøkelser og statistikk, og så koble aktivitetene til den langsiktige strategiske planen til biblioteket.

Resultatene viser at aktivitetene i biblioteket er nå mer systematisk ledet av både bibliotekets ansatte og dets brukere. Dette systemet har resultert i større forståelse innen forskjellige ansattgrupper om forandring i ytre og interne krav, i tillegg til behovet for kontinuerlig forandring i bibliotekaktiviteter.

Videre konkluderer artikkelen med at vurdering av biblioteket og utenforstående hjelp er viktig for utvikling av bibliotekaktiviteter. Kvalitetsforsikring og strategisk planlegging er intrikate deler i bærekraftig utvikling av bedre og mer effektive tilbud. Prosessen blir mer effektiv når ansatte blir drevet og bygd på systematisk kunnskap om nåværende aktiviteter og brukere. I artikkelen er det en modell som viser dette:

Personlig synes vi ikke DOAJ var så brukervennlig, men den er uten tvil en god database for fri tilgang på artikler.